Jeg vil i tiden framover legge ut noen epistler, minner fra min barndom og oppvekst. Jeg håper du har glede av dem.
Du står alene i et landskap, himmelen er dekket
av sorte skyer. Den store lysmester Gud
lar en stråle bryte gjennom skylaget. Strålen belyser et lite område av
den uendelige naturen. Dette området trer frem med alle detaljer, mens resten
av landskapet ligger i et diffust mørke.
Slik opplever jeg erindringer fra min bardom. Ikke som et sammenhengende belyst landskap, men som en stråle som opplyser enkelte detaljer hist og her.
Kan jeg få presentere meg?