4. januar 2016
Akersgata en vanlig vinterdag.
Det er stadig litt lyst, ganske kaldt, og jeg går langsomt. Forbi
T-baneinngangen, forbi den gamle Dagbladetredaksjonen (som nå er bokhus og
kafé), forbi Deli de Luca, hvor det kommer en fristende duft ut fra døren.
Kommer til Nordea Bank og begynner å gå opp trappen. Så kommer det plutselig en
forferdelig høy lyd - en sirene - den måtte kunne høres over hele verden, og
det blir helt mørkt. Jeg må sette meg ned i trappen. Jeg er 6 år, det er mørkt,
og flyalarmen går. Angsten tar tak i meg, jeg løper og løper. Det er krig.
Men hvorfor går alle mennesker som om ingenting er hendt? Hvorfor søker de ikke beskyttelse? Hvorfor løper de ikke? Sirenen varer og varer.
Var det noen som la merke til den gamle damen som satt i trappen opp til Nordea
og gråt?
